Refseth i Støren

Refsethgårdene en gang før 1950.
Refsetgjelan i forgrunnen til venstre, Nordstu bak til venstre og Sørstu til høyre. Foran Sørstu ligger "Bonengstugu". (Stugu ligger utenfor bildet, til høyre).
I bakgrunnen, på den andre siden av elva, ligger Rognesgårdene.

 

Den første navngitte bruker på Refset er "Jon på Røwesetter" i 1520. Det er mye som tyder på at gården ble delt i to bruk - Nordstu og Sørstu - omkring 1630. Mens Sørstu har holdt seg som ett bruk, er Nordstu delt i tre, ved at Refsetgjelan og Stugu er skilt ut fra den opprinnelige parten.

Refsetgjelan

Refsetgjelan

Refsetgjelan ble fradelt Nordstu da husmann Anders Larsen fra Rogstadøyen kjøpte en part av Roald Arntsen i 1772. Anders Larsens datter Marit ble i 1782 gift med skoleholder Ole Arntsen Hongrø, som var lærer for den øvre del av bygda fra 1777, og han fikk bruke den delen som svigerfaren hadde kjøpt. Husene var først en del av et fellestun, men ble flyttet i 1820-21.

Sønnen Anders Olsen, som var korporal, tok over i 1821. Han døde i 1824, og enken Siri Eriksdatter Brauten giftet seg med Arnt Arnfinnsen Granøyen som tok over bruket. Han flyttet senere til Litjøya under Røsbjørgen, og stesønnen Ole Andersen fikk skjøte på eiendommen i februar 1847. Han drev gården til 1864, da han solgte til brødrene Peder og Kristian Andersen fra Nordstu på Bones. Skjøtet ble imidlertid ikke undertegnet før i 1877.

Kristian Andersen Bones ble gift med Marit Johannesdatter Røsbjørgen, som var barnebarn av Ole Arntsen Hongrø og dermed av "gammelslekta" på gården. Deres sønn John, gift med Gunnhild Ellevsdatter Svardal fra Budalen, tok over gården i 1900. Han satte opp ny stue i 1900 og nytt fjøs i 1912. I 1929 overtok sønnen Kristian, men da han døde i 1936, tok broren Ellev over. I 1959 ble det satt opp ny låvebygning.

(Etter Hermann Aune)

Navnet:
1520: Røwesetter
1559: Refsetther
1610, 1645: Reffset
1664: Refset
1667: Reffsset
1701: Refsett, Refzett
1723, 1769, 1802, 1819: Refset
1838: Refsæt
1866: Refseth